1573 e-poster slettet på 1 minutt – hvor mye strøm sparte jeg?

Jeg hadde satt opp en automatisk regel som flyttet over 1500 e-poster til en egen mappe. Da jeg så gjennom mappen, innså jeg at jeg ikke trengte disse e-postene lenger. Det fikk meg til å lure: sparer jeg faktisk strøm og CO₂ ved å slette dem? På bare ett minutt slettet jeg hele 1573 e-poster, og det inspirerte meg til å undersøke hvor mye energi dette faktisk kan spare.

Hvor mye energi bruker e-postlagring?

Hver e-post som ligger lagret på en server krever energi – ikke bare til selve lagringen, men også til kjøling, sikkerhetskopiering og tilgjengelighet døgnet rundt. Ifølge Carbon Literacy Project og IEA kan en enkelt e-post ha et karbonavtrykk på alt fra 0,03 til 26 gram CO₂, avhengig av størrelse, innhold og lagringstid.

De viktigste faktorene som påvirker utslippet er:

• Datasenterets effektivitet (PUE-verdi)
• Strømmiksen i landet (kull, gass, eller fornybart)
• Om e-posten har vedlegg/bilder
• Hvor lenge den lagres og hvor mange kopier som opprettes

For en typisk e-post uten store vedlegg er et realistisk anslag 4 gram CO₂ per e-post.

Min beregning

1573 slettede e-poster × 4 g CO₂ = 6,3 kg CO₂ spart

Dette tilsvarer omtrent:

• 🚗 42 km kjøring med en bensinbil (150 g CO₂/km)
• 💡 Strømforbruket til en 10W LED-pære i 2 700 timer (ca. 3,5 måneder kontinuerlig)
• 📺 175 timer med Netflix-streaming (36 g CO₂ per time, The Shift Project)

Hvorfor bruker e-post så mye energi?

Globale datasentre står for rundt 1 % av verdens strømforbruk (IEA, 2023). E-postlagring bidrar til dette fordi:

• Serverne må holdes i drift 24/7
• Kjøling krever mye energi
• Redundans gjør at data lagres flere steder
• Automatiske sikkerhetskopier øker lagringsbehovet

Norsk vs. europeisk perspektiv

I Norge kommer nesten all strøm fra vannkraft, med et utslipp på rundt 20 g CO₂/kWh. Til sammenligning er gjennomsnittet i EU 230 g CO₂/kWh (IEA Renewables 2023).

Dette betyr at e-poster lagret i Norge i snitt har opptil 90 % lavere karbonavtrykk enn i mange andre europeiske land.

Fordelene med en ryddig innboks

Å slette gamle e-poster handler ikke bare om miljøet:

• 🎯 Produktivitet: Raskere søk, mindre distraksjoner, bedre oversikt
• 🧠 Mental helse: Mindre digitalt rot, lavere stressnivå
• 🔒 Sikkerhet: Færre gamle e-poster som kan misbrukes ved datainnbrudd
• ⚡ Ytelse: Bedre respons i e-post-appen og mindre lagringsbruk

Tips for e-post-hygiene

• 🗂️ Automatiser: Bruk filtre for nyhetsbrev og slett gamle e-poster automatisk
• 📝 Skriv kort: Unngå unødvendige «takk»-meldinger og bruk klare emnelinjer
• 🗄️ Organiser: Lag mapper for viktige kategorier, arkiver det du trenger, slett resten

Perspektiv: Hvor viktig er dette egentlig?

Å slette 1573 e-poster sparte meg 6,3 kg CO₂. Til sammenligning:

• En kort biltur på 15 km = 2,3 kg CO₂
• Ett kjøttmåltid = 3–7 kg CO₂
• En LED-pære i EU-strømmiks i 3,5 måneder = 6,3 kg CO₂
• I Norge, med vannkraft, ville samme pære kun gitt 0,35 kg CO₂

E-postrydding er altså ikke det mest effektive klimatiltaket, men:

• Det er gratis og tar nesten ingen tid
• Det gjør deg mer produktiv
• Det gir en følelse av kontroll over den digitale hverdagen

Konklusjon

Å bruke ett minutt på å slette 1 573 e-poster tilsvarer å kutte like mye CO₂ som en 42 km biltur. Den største gevinsten er likevel ikke klimaeffekten, men oversikten og roen du får av en ryddig innboks.

Anbefaling: Gjør e-postrydding til en månedlig vane. Det hjelper både miljøet og produktiviteten din.

📚 Kilder

• Carbon Literacy Project – The Carbon Cost of an Email
• IEA (2023) – Data Centres and Data Transmission Networks
• IEA (2023) – Renewables 2023 - Electricity
• The Shift Project (2019) – Climate crisis: The unsustainable use of online video

💡 Vil du lære mer om bærekraftig teknologi og digitale løsninger? Ta kontakt med oss – vi hjelper bedrifter med å bygge miljøvennlige og effektive digitale løsninger.